Nintendo har endelig gjort det: et nytt 3D-eventyr i Donkey Kong-serien. Donkey Kong Bananza er faktisk bare det andre noensinne! Det første var Donkey Kong 64 tilbake i 1999 – altså for over 25 år siden. Det var med andre ord på høy tid med et nytt storspill i tre dimensjoner.
I Donkey Kong Bananza reiser helten vår til Ingot Isle på jakt etter Banandium-edelstener midt i et gullrush. Men selvfølgelig er han ikke alene: gruveselskapet VoidCo. og deres president, skurken Void Kong, har planer om å stjele steinene for å nå planetens kjerne. Der finnes nemlig Banandium-roten – et magisk objekt som kan oppfylle ønsker og gi uendelig rikdom.
På veien blir Donkey Kong feid ned i undergrunnen, der han redder Odd Rock – en mystisk stein som viser seg å være tenåringsjenta Pauline. Hun ble kidnappet av Void Kong på grunn av stemmen hennes, som han håpet kunne brukes til å vekke roten.
Donkey Kong og Pauline ender opp med å slå seg sammen for å finne Banandium-roten før gjengen i VoidCo. Historien er kanskje ikke den dypeste (pun intended), men den setter rammen på plass.
Knuseterapi i spillform
Gameplayet setter skapet på plass med en gang: her skal det knuses. Steiner, fiender, bananer – alt kan smadres, kastes og hamres i stykker. Kontrollen er enkel, men samtidig presis og åpner for personlige tilpasninger.
Underveis samler man erfaringspoeng som kan brukes til å oppgradere Donkey Kong. Mer helse, nye evner eller sterkere angrep. Dette gir en god følelse av progresjon, og hjelper også på vanskelighetsgraden, som kan ha noen plutselige topper.
Spillet byr dessuten på egne utfordringsområder kalt Ancient Ruins – Bananza sitt svar på «shrines» fra Zelda: Breath of the Wild. Her får man oppgaver som å bekjempe fiender, komme seg til mål eller klare begge deler innen gitte tidsfrister.
Pauline som sidekick
Pauline er alltid med på reisen, og stemmen hennes er nøkkelen til flere av Donkey Kongs transformasjoner – de såkalte bananzaformene. Eksempler på bananzaformer er:
- Kong Bananza: superstyrke for å slå seg gjennom hardt terreng.
- Zebra Bananza: forvandler ham til en sebra som kan løpe over vann og smuldrende terreng.
- Ostrich Bananza: gir evnen til å fly og slippe eggbomber.
Pauline kan også brukes til å synge frem noter som viser veien videre, noe som er nyttig i spillets enorme og lett forvirrende grotter.
Visuelt og musikalsk høydepunkt
Bak Bananza står det samme teamet som utviklet Super Mario Odyssey, og det merkes. Grafikken er fargerik, leken og full av detaljer, mens Donkey Kongs redesign – først vist i Super Mario Bros.-filmen – fremstår langt mer vellykket i spillform. Skurkene er fantasifulle og særpregede, og bosskampene fremstår i mine øyne å være akkurat passelig vanskelige.
Også lydsiden holder høyt nivå: musikken er energisk, nostalgisk og spekket med referanser til seriens historie. Kombinert med presise lydeffekter gjør dette at «knusefølelsen» sitter som et skudd.
Selv om Bananza i utgangspunktet er et enspilleropplegg, kan en venn hoppe inn som Pauline i en støttefunksjon. Hun kan kopiere objekter og skyte dem ut i banen – et praktisk hjelpemiddel som både gir variasjon og som kan gjøre spillet merkbart enklere.
En perfekt 3D-plattformer
Donkey Kong Bananza er et friskt pust for serien. Det blander knuseterapi, plattformutfordringer og forvandlingsmoro med et visuelt uttrykk som oser av sjarm. Det er kanskje ikke det mest komplekse eventyret Nintendo har laget, men det leverer akkurat det man ønsker seg: fargerik action, fengende musikk – og masse bananer.
BareNintendo mottok Donkey Kong Bananza fra Nintendos distributør Bergsala AB i den hensikt å skrive anmeldelse av spillet. For mer informasjon, les her.
