Rhythm Paradise – en noe unik rytmespillopplevelse som er en av Nintendos mer obskure serier. Det nyeste spillet lover flere morsomme og nye musikkspill, men holder formelen fortsatt mål i Rhythm Paradise Groove?

Rytmebaserte minispill

For de som ikke er kjent med Rhythm Paradise, foregår spillet i en musikalsk verden der alt skjer i takt med bakgrunnsmusikken. Der mange andre rytmespill viser et kart med noter som går bortover eller nedover skjermen, tester Rhythm Paradise Groove rytmesans og timing ved at spilleren må reagere på signaler på rett tidspunkt.

Her er hver bane sitt eget spill, med eget konsept og mekanikker. Disse kan gå ut på alt fra å kutte opp grønnsaker eller kaste frisbee til en hund, til å dukke unna lynnedslag fra levende tordenskyer eller fange pudding som en robot. Om «mange mindre spill på rekke og rad» føles litt Warioware, er ikke det rart, da samme Nintendo-team sto bak flere spill i begge seriene.

I det ene øyeblikket snakker du med et romvesen, i det neste knuser du tomme brusbokser på rullebånd med en hammer, mens en stor kattesjef følger med. Rhythm Paradise er utvilsomt en av Nintendos rareste serier, og det er alltid spennende å se hva neste minispill byr på!

Enkel kontroller, men ikke alltid enkelt

Kontrollene er enkle å lære seg, da det som regel bare er å trykke på A og iblant en retning på styrekorset. Hvert spill starter med å vise deg hva det går ut på. Her lærer du deg alle lydeffekter og hvilken bevegelse denne tilsvarer. Dette betyr ikke at det alltid er enkelt, da det lett kan gå fort for seg, og selv erfarne spillere kan streve litt med visse spill i starten. Mange av spillene har også deler der noe av skjermen dekkes til, som gjør at du må rette deg etter lydene du hører framfor bare det visuelle.

Etter hver bane får du et av tre resultater, alt etter hvor bra du gjorde det:

• «Keep Trying/Try Again» betyr, ikke overraskende, at du må prøve igjen.
• «Good/Ok» er bra nok til å gå videre til neste spill, men fortsatt med rom for forbedring.
• «Amazing/Superb» er toppresultatet, og krever ingen til bare noen få feil.

Sistnevnte gir deg også en medalje. Disse brukes både til å låse opp andre aktiviteter, og lar deg prøve deg på «Perfect»-utfordringer. Vanskelighetsgraden virker for det meste akkurat passe og rettferdig. Du vil sannsynligvis ikke streve alt for lenge med å komme deg gjennom et spill, men samtidig kan det ta mange forsøk å få toppscore.

Hver femte bane er en «remix» som blander de fire forrige spillene, og skifter fram og tilbake mellom dem. Dette har vært en del av serien siden den begynte, og fungerer som en måte å vise at du har lært deg alle spillene før du går videre.

Jeg vil også nevne at tidligere spill i serien har gitt hver remix et «tema» som spillene blir gjentegnet som. Dette er bare tilfellet for noen få remixer i Groove. Selv om det bare påvirker det visuelle, er det fortsatt gøy å se, og gir ny variasjon til spill du allerede har spilt. Siden dette har blitt gjort for nesten alle remixer siden Rhythm Paradise til DS, er det litt skuffende å se at de ikke har lagt inn den ekstra innsatsen her.

Iblant vil du kunne prøve deg på «Perfect» i et tilfeldig spill du har fått medalje i. Dette innebærer å spille spillet helt uten feil, og du har tre forsøk. Om du klarer dette, låser du opp bonusmateriale som informasjon om karakterene i spillet eller tegneseriestriper. Dette gir motivasjon både til å utfordre deg selv, og til å samle på alt som spillet har å by på. Det er likevel litt irriterende at «Perfect»-utfordringer bare kan testes tilfeldig, og ikke når du vil. At Perfect-systemet har virket på samme måte helt siden det første spillet i serien, betyr ikke at de må være tilbakeholdne med forandringer.

Mange morsomme figurer og bra musikk

De fleste figurene er tegnet i en søt stil med tykke linjer og sterke farger, noe som passer seriens morsomme og lette atmosfære. Dette gjør det ekstra artig når noen av spillene også benytter seg av ekte fotografier, som figurene i spillet «High-Five Fever» som danser rundt på stock-bilder av en byggeplass.

Musikken er alltid en viktig del av rytmespill, og her er det mye bra. Hver bane er bygget rundt bakgrunnsmusikken, og skaper en helhet sammen med det visuelle. Musikk med sangtekster utmerker seg spesielt her, og vi får blant annet sanger av Yui Sakurai fra idol-gruppa FRUITS ZIPPER, og den japanske sangeren Ado. Likevel føler jeg det er litt færre virkelig minneverdige låter sammenlignet med tidligere spill i serien, men kanskje det bare er at jeg ikke er vant til dem ennå.

Mye bonusinnhold

Om du vil ta en pause fra de vanlige spillene, er det nok å ta seg til ellers. Medaljer låser opp diverse ekstraspill og aktiviteter. Noen er mer leketøy enn ordentlige spill, og man kan lure på om noen av dem var testversjoner av spillkonsepter det aldri ble noe av. Andre lar deg prøve deg på ny toppscore, eller tester deg i å følge visse rytmer.

Høydepunktet her er det RPG-aktige Beatspell. Dette er en egen historie i seg selv, og inneholder flere baner. Her angriper du fiender ved å trykke på knapper i bestemte rytmer for å kaste trylleformler. Det begynner enkelt, men byr etter hvert på mer komplekse angrep, annerledes rytmer og oppgraderinger. Noen ganger blir det litt repetitivt under lange kamper, men Beatspell er ellers et morsomt spill som med litt finpuss kunne blitt interessant å se som en egen spinoff.

Flerspiller

Rhythm Paradise Groove har også flere forskjellige flerspiller-spill for opp til 4 spillere, både spill der man samarbeider og konkurrerer mot hverandre. Hvert spill har tre varianter i stigende vanskelighetsgrad.

Et av mine favoritter var Tennis Quest! Her spiller man som en gruppe tennisspillere som kjemper mot monstre i RPG-stil, og man må slå baller mot fiender på rett tidspunkt for å redde et medlem av kongefamilien. Her kan du se fram til masse moro med venner!

Konklusjon

Etter 11 år er det flott å endelig se et nytt Rhythm Paradise-spill! Enten du er langtidsfan som meg, eller helt ny til serien, gir Rhythm Paradise Groove en unik rytmespillopplevelse. Ingrediensene sprø humor, fengende musikk, morsomme figurer og solid gameplay er nok en gang på plass her, og gjør det åpenbart hvorfor serien har fått kultstatus. I tillegg er det mye å ta seg til for de som liker å utfordre seg selv og å samle på ting.

Om det er noe som trekker ned, er det at Beatspell, som tydelig er hovedfokuset i sideinnholdet, lett blir repetitivt. I tillegg hadde det vært flott å endelig kunne prøve seg på «Perfect»-utfordringer når man ville, istedenfor å måtte vente på at et spill skal bli tilfeldig valgt. Likevel vil jeg trygt anbefale dette spillet for fans av musikkbaserte spill, både når det gjelder enkelt- og flerspiller!

BareNintendo mottok Rhythm Paradise Groove fra Nintendos distributør Bergsala AB i den hensikt å skrive anmeldelse av spillet. For mer informasjon, les her.