Everspace 2 har endelig kommet ut til Switch 2, noen år etter at det først kom ut til PS5 og PC. Indie-utvikleren Rockfish Games har laget Switch-porten helt selv. Resultatet er et spill hvor det er veldig mye å like, men som kanskje er litt for ambisiøst for Switch 2.

Vi er i fremtiden?

Vi er i det 31. århundret, menneskeheten har utforsket universet siden 2400, de har møtt på intelligent liv og utviklet enorme mengder teknologi. Eventyret til nå navngitte Adam Roslin fra Everspace 1 fortsetter i den samme demilitariserte sonen i stjernehopen Cluster 34, langt fra Solsystemet. Adam er på rømmen etter å ha drept admiral Gorc i Everspace 1, og skal komme seg ut av stjernehopen.

Dette er på ingen måte en simulator. Du må aldri tenke på mat, drivstoff, og annet kjedelig. Kjernen av spillet er at du flyr rundt i verdensrommet, utforsker områder, og skyter ned fiendtlige romskip. Av og til får man et avbrekk der spillhistorien fortsetter. Det høres kanskje litt banalt ut, men det er en oppskrift som jeg mener fungerer svært bra her.

En viktig forskjell fra forgjengeren er imidlertid at spillet ikke lenger er en såkalt Rogue-like, men en looter-shooter satt i en åpen verden. Spillet fortsetter ikke dersom du dør, slik tilfellet var i Everspace 1. I stedet laster man inn en tidligere (auto)lagret tilstand. Heldigvis har Rockfish games laget et automatisk lagringssystem som lagrer ofte uten at man må håndtere ting manuelt.

En astronomisk stor verden

I Cluster 34 vil du utforske mange solsystemer på jakt etter materialer og penger. Du kjører et romskip nærmest alene gjennom forskjellige solsystemer, men av og til får du følge av en kompanjong. Som man kan forvente av et spill satt i verdensrommet er det langt mellom planeter, men heldigvis kan romskipet reise fortere enn lyset.

Cluster 34 har en stor demilitarisert sone der Everspace 2 befinner seg, etter en krig som foregikk lenge før Everspace 1. Som følge av dette finner man ofte gamle ødelagte romskip og romstasjoner. Det oppleves ofte som man er alene mot resten av verden.

Det er også flere lovløse som vandrer rundt. Nesten hver eneste gang jeg reiste mellom planeter i et solsystem fikk jeg varsel om områder å utforske: SOS-signaler fra skip under angrep, baser som er okkupert av lovløse, eller bare asteroidefelt med ressurser. Det er helt valgfritt å ta turen eller ikke, men det kan føre til gode belønninger i form av penger og ressurser.

I det store og hele får jeg inntrykk av at man trer inn i en Sci-Fi verden som er gjennomtenkt og etablert, forskjellige fraksjoner og romvesener har sine egne mål og ønsker. Hovedkarakteren Adam må navigere mellom disse fraksjonene i historien for å komme seg ut av Cluster 34, og blir av og til lurt. Det er også tydelig at utviklerne liker astronomi. For eksempel er avstander mellom planeter målt i antall lyssekunder (ca 300 millioner meter), og man ser planeter krympe og vokse når man reiser til og fra dem.

Skip med mange muligheter

Man er til enhver tid i kontroll av et lite romskip, og det er mange tilpasningsmuligheter her. Om du ønsker å kjøre noe lite og raskt, eller en større og bedre pansret modell er helt opp til deg. Man kan også velge mellom en rekke våpen. Det kan være både lasere og projektilkanoner med kortere og lengre rekkevidde, samt miner, og spesialegenskaper som EMP-kanoner.

Det er utallige kombinasjoner, og alle våpen blir generert med små variasjoner. Uansett om du ønsker å spesialisere deg i nærkamp, avstand, eller en blanding, er det mulig å bytte våpen når du selv ønsker. Valgene har en merkbar innvirkning på hvordan du spiller når du møter fiendtlige skip, og ikke minst hvor responsivt skipet oppleves.

Du får også en rekke spesialegenskaper som skipet kan utstyres med. En av de første er for eksempel en EMP som kan lamme alle fiendtlige skip rundt deg i noen sekunder. Du får også engangsutstyr, som lar deg reparere skipet, gjøre mer skade med kanoner, eller reduserer skaden skipet tar fra fiendtlig ild.

Etter hvert får du kjøpt flere skip. Du må selv prioritere mellom plass til å transportere varer, bedre utrustning, og bedre manøvrerbarhet. Det er ingen åpenbar spillestil som føles bedre enn en annen, så man står temmelig fritt til å gjøre det man har lyst til.

Kontroll i alle retninger

Siden man flyr i verdensrommet, har man kontroll over bevegelse fremover og bakover, opp og ned, fra side til side, retning på fronten opp/ned/venstre/høyre, og spinn. Dette er ikke vanlig kost i vanlige bakkebaserte spill, og kan sikkert oppleves som forvirrende for mange. Heldigvis gir Everspace 2 deg en gradvis introduksjon med lettere mål i begynnelsen som eskalerer gradvis med høyere hastigheter.

Det mest overraskende i mine øyne er at det ikke føles som om man mangler 20 knapper med håndkontrollen. Det er riktig nok noe knotete å måtte holde inne R3 for å spinne, men det er ikke noe du gjør i kamp uansett.

Grafisk pent

Everspace 2 ser unektelig vakkert ut. Fargene er svært kontrastrike, og den mørke stjernehimmelen gjør at detaljer blir ekstra fremtredende og kontrastrike. Med tanke på at dette er et indie-spill som var designet for vesentlig kraftigere systemer enn Switch 2 er det ikke annet å si enn at det er imponerende.

Jeg har spilt mange spill med minneverdige lydspor, dette er ikke et av dem. Musikken bygger absolutt opp stemningen, men det er ingen klare og gjentakende melodier som man nynner på etter å ha spilt. Det mest passende adjektivet er kanskje karakterløst. På samme måte er også lydeffektene godt gjennomført, alle lyder er som du forventer, men det er heller ingen positive overraskelser.

Helt åpen verden er det heller ikke. Lasteskjermer dukker opp når du bytter solsystem, og hver gang du går inn og ut av et delområde i solsystemet du befinner deg i får du enda en lasteskjerm. Romskipet beveger seg omtrent 10 000 ganger raskere mellom planeter enn inne i et delområde (et solsystem er ganske stort), så forskjellen i hastighet er nok noe av årsaken bak dette. Likevel tror jeg det først og fremst kommer av tekniske begrensninger.

Teksturer og oppløsning har fått et kutt, og det hender at romskipet virker litt uskarpt, eller at det er synlige firkanter i objekter på avstand som følge av dette. I tillegg er det ikke mulig å se ut fra cockpiten på Switch 2. Noen ganger merkes det også at bildeflyten faller litt, så spillet er åpenbart krevende for Switch 2. Likevel vil jeg påstå at Rockfish games har gjort mange fornuftige kutt her, og presentasjonen er likevel veldig bra.

Litt for mye for Switch 2?

Til tross for disse kuttene kjører likevel spillet med en bildeflyt på kun 30 bilder per sekund. På de andre konsollene er 60 bilder per sekund standarden. Dette er særlig en utfordring når man skal kjempe i verdensrommet. Upresis respons fra stikkene kombinert med den suboptimale bildeflyten i spillet gjør det veldig vanskelig å sikte skikkelig.

Skytingen er godt hjulpet av en solid dose automatisk siktejustering, for presisjon når man svinger er tilnærmet umulig å få til. Gyro-funksjonalitet for å finjustere er ikke til stede, selv om dette hadde hjulpet enormt.

Jeg forsøkte også Everspace 2 på en håndholdt PC for å sammenligne, og med en høyere bildeflyt på 40 bilder i sekundet er det såpass mye enklere å sikte og navigere at det blir rent frustrerende å gå tilbake til Switch 2. Et løft til 40 bilder per sekund hadde virkelig gjort underverker for opplevelsen.

Konklusjon

Everspace 2 er et spill som jevnt over er skikkelig bra. Utforskningen, romkampene, og tilpasningsmulighetene er så varierte og godt gjennomført at det er stort sett bare småpirk å peke på her. Historien er også engasjerende, og jeg får virkelig lyst til å fortsette å spille bare litt til. Det tekniske trekker imidlertid opplevelsen ned såpass at det er vanskelig for meg å anbefale dette til Switch 2.

Om du har mulighet til å prøve Everspace 2 på PC eller en av de andre konsollene vil jeg på det sterkeste anbefale det. Den samlede karakteren er vanskelig å sette, for spillets kjerne er en klar 9-er i mine øyne, men Switch 2-utgaven oppleves som en barbert versjon sammenliknet med de andre utgavene.