Mange karakterer i Mario-universet har fått sine egne eventyr, og Yoshi er intet unntak. Serien startet for alvor med Super Mario World 2: Yoshi’s Island på Super Nintendo i 1995, før Yoshi’s Story kom til Nintendo 64 noen år senere. Sistnevnte har lenge vært min favoritt i serien. Spørsmålet er derfor om Yoshi and the Mysterious Book klarer å gjenskape den samme sjarmen – eller kanskje til og med overgå den.
En verden full av rare skapninger
Historien starter med at Bowser Jr. finner et gammelt oppslagsverk fullt av merkelige skapninger. På jakt etter den mystiske Bewilder Bird ender han opp med å bli fanget inne i boken ved hjelp av en magisk monokkel.
Boken havner senere på en øy bebodd av Yoshier, og våkner plutselig til live som «Mr. E». For å hjelpe ham reiser Yoshiene inn i bokens sider, hvor de undersøker, navngir og lærer om de mange rare skapningene som finnes der. Underveis møter de stadig på Bowser Jr. og Kamek, som fortsatt leter etter Bewilder Bird.
Etter hvert viser det seg at Bewilder Bird kan forvandle seg til alle skapningene i boken. Med dens hjelp klarer Yoshiene å stoppe Bowser Jr. og Kamek. Til slutt avslører Mr. E at han ble skapt for å beskytte disse skapningene fra å dø ut, og Yoshiene går med på å fortsette arbeidet med å utforske og dokumentere dem.
En koselig tegnestil
At handlingen foregår i en bok kommer klart til uttrykk gjennom spillets visuelle stil. Alle figurene fremstår tegnet og fargelagt for hånd, og Yoshi er intet unntak.
Animasjonene fremstår som om de er laget med henblikk på å være laget for 12 bilder per sekund (på animasjonsspråk at de er skutt med toere), hvilket også bidrar til spillets visuelle stil. Dette er et rent stilvalg, idet spillet i seg selv har en bildeflyt på 60 bilder per sekund. Jeg synes stilen passer spillet veldig godt, og jeg liker den bedre enn for eksempel Yoshi’s Wooly Worlds noe hårete stil.
Stor variasjon
Et annet moment som bidrar til den visuelle stilen i Yoshi and the Mysterious Book, er verdenen som spillet utspiller seg i. Som i tidligere spill i serien, er det stor variasjon mellom banene, og disse er preget av sterke farger, unike figurer og tidvis (veldig) originale elementer.
I motsetning til Yoshi’s Story, der de fleste banene dreide seg om å manøvrere seg fra A til B, er variasjonen her noe større. Noen baner har et større fokus på puslespill, andre er rene bosskamper, mens andre igjen er rene plattformutfordringer. Variasjonen her har flere likhetstrekk til Super Mario Bros Wonder, uten at jeg skal gå nærmere inn på dette.
Originale figurer
Figurene i spillet er kanskje spillets sterkeste side. Her er det mange svært så originale figurer, men blant disse finnes det også noen kjente skapninger – herunder for eksempel Shy Guy. Dette skulle kanskje også bare mangle, siden hver bane i spillet i praksis fokuserer på en bestemt figur.
Det som er positivt med figurene, er at flere av disse også har ganske unike elementer ved seg. Noen blåser for eksempel bobler som Yoshi kan bruke for å komme seg til et høyere nivå. Andre figurer peker ut hvilken retning Yoshi må gå. Figurene i spillet kan med andre ord være både fiender, venner og hjelpemidler.
Bunnsolid kontroller
Når Yoshi skal manøvrere seg gjennom spillets mange unike baner, og utmanøvrere spillets fiender, er det nødvendig med en god kontroller. Her kan jeg skrive under på at kontrollen er bunnsolid.
Som i tidligere spill kan Yoshi hoppe og «spinne» i luften, spise opp fiender og ting, samt skyte egg og gjenstander. Det er en velkjent formel for de fleste, og det fungerer godt også her.
Dette er nok ikke en overraskelse, idet Nintendo synes å ha god kontroll på spillbarheten i sine spill. Spillet er enkelt å plukke opp, enkelt å få til og enkelt å mestre.

Skulle vært vanskeligere
Og her kommer jeg også til spillets kanskje største svakhet. For det er fint at det er enkelt å plukke opp, men det trenger kanskje ikke å være like enkelt gjennom hele spillet? Gjennom spillets gang syntes jeg at jeg ble litt lite utfordret, og av og til ble jeg usikker på om det i det hele tatt var mulig å miste et liv. Her synes jeg at Yoshi’s Story var mer utfordrende, og jeg tenker nok at Nintendo enten kunne skrudd opp vanskelighetsgraden, eller så kunne de lagt til flere vanskelighetsgrader – slik at utfordringene ble tilpasset erfaringsnivået til spilleren.
Nye spillere får en veldig myk introduksjon i starten av spillet, og jeg synes kanskje introen var i overkant langdryg. Dette kunne med fordel vært mulig å hoppe over, men heldigvis går kommer man seg etter hvert forbi denne delen av spillet.
De som vil utfordre seg litt mer, kan heldigvis søke å fullføre spillet 100 prosent. Dette innebærer da at man må finne såkalte «collectibles», eller Smiley Flowers, som det heter i spillet. Disse er tidvis ganske godt gjemt, og bidrar til å heve vanskelighetsgraden i et ellers ganske så enkelt spill.

Bra, men litt kjedelig lydbilde
Et element man ikke kommer seg unna, er spillets audiovisuelle kvaliteter. Flere av lydene i spillet spiller på ren nostalgia og er gjenkjennelig fra tidligere Yoshi-spill.
Musikkmessig vil jeg si at spillet er helt okei. Det setter stemningen på en helt adekvat måte, men jeg savner kanskje det lille ekstra som gjør at melodiene fester seg på hjernen – for det gjør ikke musikken i Yoshi and the Mysterious Book. Musikkvalget fremstår i det store og det hele som veldig trygt, og derav også kanskje litt kjedelig og anonymt.
Konklusjon
Yoshi and the Mysterious Book er et sjarmerende, pent og gjennomført Yoshi-spill som særlig lykkes med sin visuelle stil, sine originale skapninger og sin store variasjon mellom banene. Spillet har en koselig fortelling, bunnsolid kontroll og en verden det er lett å trives i.
Samtidig trekkes helhetsinntrykket noe ned av at vanskelighetsgraden blir litt for lav, introduksjonen litt for langdryg og musikken litt for anonym. Dette er derfor ikke nødvendigvis et spill som utfordrer eller overrasker like mye som det kunne gjort, men det er likevel en varm, kreativ og svært behagelig plattformopplevelse – særlig for dem som allerede har et svakt punkt for Yoshi.
For dem som ønsker mer Yoshi-utfordring, anbefales Yoshi’s Story – som er tilgjengelig gjennom Nintendo Classics til Nintendo Switch.


