Pokémon har i sine 30 år på markedet prøvd seg på en rekke spinoff-spill i mange forskjellige sjangre. Denne gangen står Pokémon Pokopia, en «life sim»-sandbox, for tur. Spillet er utviklet i samarbeid med Omega Force – som allerede har erfaring med sjangeren gjennom Dragon Quest Builders 2. Pokopia har også blitt sammenlignet med både Minecraft og Nintendos eget Animal Crossing, og det er ikke vanskelig å se hvorfor. Men er spillet like bra som salgstallene hinter til?

Gjenoppliv en forlatt verden

Spillet begynner i en forlatt, uttørket ødemark, der du spiller som en Ditto – en Pokémon kjent for å kunne gjøre seg selv om til hva som helst. Denne Dittoen er adskilt fra treneren sin etter å ha våknet opp fra en lang hvile. Du finner trenerens Pokédex, går inn i en menneskelignende form, og møter Professor Tangrowth, som forklarer at mennesker har sporløst forsvunnet fra verdenen. Pokémon som bodde der før er heller ikke å se noe sted.

Ikke lenge etter møter du på Squirtle. Hen lærer deg å vanne bakken for å gjenopplive gress, trær og blomster. Like etter, treffer du på Bulbasaur, som viser deg hvordan du kan få gresset til å gro høyt. I tillegg kan du bruke blant annet kvister, steiner og blader du plukker opp for å bygge møbler og annet nyttig. Alt dette kommer godt med når du skal gjøre omgivelsene til et hyggelig sted for Pokémon å bo.

Etter hvert som du gjenoppretter passende habitater, dukker flere og flere Pokémon opp for å slå seg ned. Der noen bare trenger et område med høyt gress ved siden av et tre, eller en liten blomstereng, krever andre at du plasserer ut flere forskjellige møbler. Hint til dette vises i «Habitat Dex».

Tilpass bosted

Pokémon som velger å bosette seg i verdenen din ønsker seg ofte forbedringer – for eksempel et sted å slappe av. Dette kan fikses ved å sette en stol eller seng nær bostedet. Noen vil også ha endringer i temperatur eller luftfuktighet. Som et eksempel kan jeg nevne at kaktusen Cacturne dukket opp under et tre, omringet av et groende planteliv, og klaget med en gang over at omgivelsene var for fuktige.

Hvis man ønsker tørrere omgivelser, kan dette ordnes med en spesiell stein som tørker ut nærområdet. Dette vil imidlertid føre til at trær og blomster visner, hvilket igjen vil ødelegge habitatet til Cacturne. Jeg bestemte meg da for å bygge et hus hvor Cacturne kunne ha det tørt og godt. Å flytte Pokémon inn i hus hjelper uansett med å gjøre dem mer fornøyde – såfremt de har det de trenger.

Det er to måter å bygge hus på. Du kan enten kjøpe et ferdig «kit» som deretter blir bygget av en gruppe Pokemon, eller du kan bygge dette opp selv med blokker – ikke ulikt Minecraft. Her kommer de forlatte bygningene rundt om i verdenen godt med.

Ofte må du bare fikse veggene og sette inn en manglende dør. Så lenge et bygg har fire hele vegger, en dør, og minst tre møbler, er det klart for innflytting. Jeg flyttet inn Cacturne sammen med en Onix – dette da begge foretrekker tørre omgivelser.

Du kan også innrede eget og andres hus akkurat som det passer! Pokopia har nok av møbler og annet å pynte hjemmet med, enten du bygger selv eller stjeler fra forlatte hus. Etter hvert vil du få oppskrifter på flere møbler og dekorasjoner, så her er det noe for enhver smak.

Finn ut hva som har skjedd

Til tross for den søte, koselige spillopplevelsen har spillet en ganske dyster forhistorie der mennesker har forsvunnet uten at Pokémon vet hvor de har blitt av. Rundt om i verden finnes spor av tidligere menneskelig sivilisasjon i form av gamle forfalte bygninger.

Du finner også flere gamle notater, nyhetsartikler, magasiner og annet som hinter til hva som skjedde med verden. Akkurat hva som har skjedd skal jeg ikke røpe her, men å finne disse gir deg lyst til å utforske mer for å finne flere biter å pusle sammen!

Underveis i spillet reiser du rundt og fikser det du kan, og du møter på flere spesielle Pokémon. Et eksempel er Peakychu, en blek Pikachu som har mistet evnen til å lage egen elektrisitet, eller DJ Rotom, en Rotom som bor i en høyttaler og kan spille CD-er du gir den. Det er alltid spennende å se nye varianter av kjente skapninger!

Koselig og sjarmerende

En ting spillet utmerker seg på er sjarm. I motsetning til hovedserien lever du sammen med Pokémon isteden for å slåss med dem, og de har masse personlighet. Alle har egen introduksjon når du møter dem, og det er flere muligheter å overhøre spesielle samtaler mellom to Pokémon.

Men etter å ha spilt en stund legger du merke til at mange av de «vanlige» linjene i spillet blir brukt om og om igjen – ikke ulikt Animal Crossings forskjellige personlighetstyper. Greit nok, det er kanskje litt mye å forlange å ha fullstendig original dialog for over 300 forskjellige skapninger. Det er uansett vanskelig å ikke smile av å se Pokémon leke sammen, og det føles alltid ekstra spesielt å finne en av dine favoritter.

Ditto er selv en artig karakter med perfekt «silly little guy»-energi som bruker transformerings-evnen sin til daglige gjøremål. Alt fra å gjøre hendene til drillaktige klør for å pløye jord, til å bli en Lapras for å svømme. Og alltid med samme Ditto-ansikt!

Alle spillets Pokemon kan hjelpe deg på minst en måte. Blant annet kan ild-Pokémon kan gjøre leire om til murstein, og gress-Pokémon kan få plantede blomster til å gro med én gang. Det føles godt å kunne samarbeide med de andre for å gjenopprette verden igjen, og det er spennende å «fange alle» på en ny måte.

Solid gameplay i en stor verden

Selve gameplayet føles gjennomgående bra, og verdenen er svær og spennende å utforske. Spillet gir deg absolutt lyst til å utforske. Både for å se restene av verdenen, og for å finne nye ting skjult overalt. Jeg oppdaget stadig vekk nye ting, også i områder jeg trodde var ferdig utforsket!

Iblant kommer du over glødende blokker, og da er det bare å bokse løs på dem for å finne en «Lost Relic». Vis disse til Professor Tangrowth, og du vil få møbler eller samlegjenstander! I tillegg kan du finne nye kostymer og frisyrer til Ditto.

Etter hvert låser du opp nye evner, og du kan forbedre flere av dem ved å lage og spise mat. Blant annet lar salat deg gro mer gress om gangen, og brød gjør kutte-angrepet sterkere. Denne forbedringen varer helt til du har brukt denne evnen nok og går tom for energi.

Pokopia er også et av flere Switch 2-spill som tilbyr musekontroll. Denne styringsmuligheten sitter som den skal og gjør det enklere å velge bestemte blokker. Selv om jeg som håndholdt spiller foretrekker å spille med Joy-Cons festet til konsollen, vil jeg si at musemodus fungerer veldig bra her. Det er et godt alternativ for de som vil ha en mer nøyaktig opplevelse.

Nostalgi uten å stenge ute nye spillere

Omgivelsene vil være kjente for mange Pokémon-fans, da det er satt i det som er igjen av Kanto-regionen. Etter hvert som spillet går videre får du tilgang til nye områder, og de som har spilt Red/Blue/Yellow eller remake-versjonene vil for eksempel kjenne igjen den forlatte havnebyen Bleak Beach som Vermilion City. Her finner du også blant annet restene av cruiseskipet S.S. Anne og Pewter Citys museum. De trenger derimot ikke å være kjent med disse fra før for å få et innblikk i hvordan verden en gang var.

Musikken har også flere innslag fra de originale Pokémon-spillenes soundtrack. Dette gjør opplevelsen nostalgisk for de som er kjent med de tidligere spillene, uten å være utilgjengelig for andre.

Og for andre som er lei av «genwunners», ikke vær redd. Selv om spillet foregår i Kanto og har noe fokus deretter, har Pokopia en god variasjon av Pokémon fra alle ni generasjoner så langt. Det er også flere referanser til nyere spill, fra kostymer til musikk-CDer!

Ikke glem hovedoppdrag – ved siden av alt det andre!

I Pokopia står du egentlig fritt fram til å gå i det tempoet du vil. Jeg vil likevel anbefale å fokusere hvert fall halvveis på hovedhistorien. Å låse opp flere områder, med nye evner og byggematerialer, kommer godt med uansett hvordan du spiller.

Samtidig føles det bra å ta en pause iblant for å bruke tid på egne prosjekter. Selv brukte jeg en del tid på å fikse opp byene. Det er noe tilfredsstillende med å sakte, men sikkert, bygge opp verden igjen. Det er greit å gå et skritt om gangen – selv om det er lett å overveldes av alt som kan gjøres.

I tillegg introduseres du tidlig til «Dream Islands», såfremt du gjenoppretter bostedet til Drifloon. Dette er spesielle, tilfeldig genererte øyer, der hver type er basert på et av spillets områder. Perfekt til å sanke det du vil av ressurser om det begynner å gå tomt! Bare bruk en Pokémon-bamse, og Drifloon tar deg med. Du kan bare dra til én Dream Island hver dag, men til gjengjeld kan du dra tilbake her så mange ganger du vil. Neste dag vil en ny øy med nye tilskudd av ressurser være klar!

Du kan også dra til «Cloud Islands» som er øyer basert på verdenene til andre spillere. Her kan du spille sammen med andre, eller gå rundt som du vil for inspirasjon. Der er verdt å merke at her kan du bare se, ikke røre, men det er fullt mulig å ta bilder.

Her kommer spillets kopieringsfunksjon spesielt godt med. Om du tar bilde med kameraet i «reference mode», kan du nemlig kopiere det du har tatt bilde av inne på et gjenbygd Pokemon Center. Prisen for å gjøre dette er sjeldne Pokémetal-barrer. Råmateriale til disse kan også høstes på de såkalte Dream Islands!

Vanskelig å bygge større ting – i starten

Selv om enkel bygging og plassering av brikker fungerer bra, blir det fort tungvint om du skal gå i gang med større prosjekter. Mer komplekse byggverk blir fort klossete og irriterende, selv med musekontroll. Senere i spillets gang låser du imidlertid opp en evne som fikser alle disse problemene. Her kan du sveve opp og ned som du vil for enklere tilgang, bytte ut bestemte blokker med andre, legge ut opptil ni blokker på en gang, og mye annet.

Og når jeg sier senere, mener jeg mye senere. Du vil nemlig ikke kunne fullføre kravene til å låse opp disse egenskapene før mot slutten av spillet. I et spill der mange vil ha lyst til å virkelig bli kreative med bygging hadde det vært bedre å få denne evnen tidligere. Det er forståelig om de ikke vil at du skal få for lett tilgang til alle mulige områder gjennom spillprogresjonen, men en begrenset versjon kunne fortsatt være mulig.

Konklusjon

Pokémon Pokopia er en gjennomgående nydelig opplevelse for Pokémon-fans. Selv etter at hovedhistorien var ferdig visste jeg at jeg fremdeles har mange timer igjen med spillet. Jeg må jo fikse opp byene, finne flere Pokémon, og hvorfor ikke lage en berg-og-dalbane med skinnene og vognene jeg tidligere lærte å bygge? Her er det nok å ta seg til for de som føler seg kreative, eller bare har lyst til å gjøre det så bra som mulig for hver Pokémon.

BareNintendo mottok Pokémon Pokopia fra Nintendos distributør Bergsala AB i den hensikt å skrive anmeldelse av spillet. For mer informasjon, les her.