MIO: Memories in Orbit er et Metroidvania som har fått mye oppmerksomhet, men lever det opp til forventningene?

Utforsk en forlatt verden

I MIO: Memories in Orbit spiller du som den lille roboten Mio som våkner opp i et digert romskip kalt The Vessel. Denne har til nå blitt tatt vare på av AI-ene «The Pearls», men disse har sluttet å virke. Det er nå opp til Mio å finne ut hva som har skjedd mens skipet går mot sine siste dager.

Verdenen i The Vessel er overgrodd av farlige planter og tatt over av fiendtlige roboter, så Mio må navigere seg forsiktig gjennom verdenen og angripe tilbake. I kjent Metroidvania-stil kan hun også oppgradere seg selv underveis i spillet – med både nye angrep og flere HP-punkter. Disse kan du kjøpe eller finne rundt omkring på kartet.

Valutaen i spillet er «Nacre», som du blant annet får av å drepe fiender. Om du dør, mister du all Nacre med mindre den er krystallisert – noe som kan gjøres med maskiner plassert flere steder i verdenen. Selv om det er lett å miste Nacre mens du fortsatt venner deg til spillet, vil du etter hvert overleve lenge nok til å krystallisere det du har.

I løpet av spillets gang vil du også låse opp nye evner. Disse introduseres med en kort tutorial i en forenklet stil, og de fleste av disse lar deg utforske områder som tidligere ikke var tilgjengelige. Å oppdage nye steder og hemmelige innganger er alltid spennende!

Godt kampsystem med rom for forbedring

Kampsystemet føles bra, men kan bli litt ensformig etter en stund. Selv med oppgraderinger går det mye i den samme tre-slags-komboen, og mange spillere vil sannsynligvis holde seg til samme «build». Det hjelper lite at poengene som brukes for oppgraderinger er begrenset.

Selv basisfunksjoner som å se egen HP må «betales» for her. Ellers er plattformingen solid, og selv om visse områder er mer frustrerende enn spennende, gir det fortsatt mestringsfølelse å endelig komme seg gjennom dem.

Bossene er riktig nok varierte, men mitt største problem med dem er at det ofte er lang vei å gå tilbake fra siste lagringspunkt. Da det ofte er mye prøv-og-feil mens du venner deg til angrepsmønstrene, hadde det vært praktisk å ha lagringspunkter nærmere. Eller flere lagringspunkter generelt.

Vakker tegnestil og musikk

Et sted spillet virkelig utmerker seg er det visuelle. Spillet har en nydelig tegnestil med vannfarger, cel-shading, og «sketchy» skyggelegging. De smådystre, men fortsatt fargerike omgivelsene hinter til livet som en gang fantes på romskipet.

Områdene er varierte, fra byen Metropolis til et laboratorium, og får verdenen til å føles levende til tross for alle de ødelagte robotene som ligger overalt. Dette gir deg lyst til å se mer av verden, og til å komme tilbake til steder for å låse opp områder som tidligere var utilgjengelige. Mye av historien i spillet fortelles gjennom notater gjemt overalt i verdenen, hvilket gir deg en ekstra grunn til å være nøye når du er på oppdagelsesferd.

Musikken er også et høydepunkt, da spillet har et soundtrack som tilfører perfekt stemning til verdenen. Fra mystiske, nærmest overjordiske låter med dramatisk ordløs sang i bakgrunnen, til bosskamper med et røffere uttrykk, er dette et spill du gjerne vil spille med gode hodetelefoner og volumet skrudd opp.

Vanskelig på feil premisser

Dessverre preges spillet av utilgivende mekanikker og frustrerende designvalg.

For eksempel byr et område på en vanskelig plattformseksjon, etterfulgt av en plagsom miniboss. Det var ikke gøy å måtte gjøre førstnevnte på nytt igjen etter å ha tapt mot sistnevnte. Flere ganger i løpet av spillet mister du også et punkt HP, uten mulighet til å få denne tilbake igjen. Dette blir lett demotiverende når du tidligere har brukt tid på å samle opp biter til en ny del HP, bare for å permanent miste den igjen.

Jeg har ikke noe imot vanskelige spill, men dessverre er flere utfordringer her mer frustrerende enn gøy. Flere lagringspunkter eller å kunne få tilbake HP-en du har mistet hadde hjulpet her.

Som et slags «easy mode» har utviklerne gitt spillerne flere muligheter som gjør spillet enklere. Blant annet kan bosser ta mer skade ved omkamp hver gang du taper mot dem, eller du kan få tilbake et ekstra punkt HP om du står på bakken i ca. fem sekunder. Sistnevnte er spesielt nyttig ved vanskelige plattformseksjoner, da det lar deg prøve igjen og igjen så mange ganger du trenger. Men selv dette hjelper ikke når spillet ser ut til å ville straffe spilleren.

Konklusjon

På den ene siden byr MIO: Memories in Orbit på en spennende og pen verden som er en fornøyelse å utforske. På den andre siden oppleves spillet tidvis så utilgivelig at det blir en frustrerende spillopplevelse. Hvis du liker denne typen gameplay, flott! Jeg foretrekker derimot å belønnes for å klare vanskelige ting, i stedet for å bli uforholdsmessig straffet ved minimale feiltrinn. Til tross for dette er MIO: Memories in Orbit et flott tilskudd til sjangeren – dersom du er forberedt på vanskelighetsgraden.

Bare Nintendo mottok MIO: Memories in Orbit fra Focus Entertainment i den hensikt å skrive anmeldelse av spillet. For mer informasjon, les her.