Cyberpunk 2077 er et spill som starter med valgfrihet. Du kan gi V, hovedpersonen du spiller som, en av tre forskjellige bakgrunner: corpo, nomad eller street kid. Disse kalles for «life paths» og de setter tonen for hvem V er og åpner noen muligheter som er eksklusive for den enkelte bakgrunnen – uten at det har noen stor betydning for spillets historie. Valgmuligheten gir en fin ramme for spillopplevelsen og skaper et ekstra lag av identitet til figuren du bygger opp.
Kom deg til toppen av Night City
Hovedhistorien dreier seg om V sitt forsøk på å klatre til toppen i Night City, en by der status og street cred er valuta. Men reisen får en dramatisk vending når hjerneimplantatet hans korrumperes og en digital sjel begynner å spise opp personligheten hans.
Denne sjelen viser seg å være ingen ringere enn Johnny Silverhand, en tidligere rockelegende og opprører. Fra da av blir Silverhand både en byrde og en ledsager, og dynamikken mellom V og Johnny går fra konfliktfylt til stadig mer vennskapelig. Denne dynamikken driver spillet og historien fremover på en overbevisende måte.
Cyberpunk 2077 sin historie overbeviser
For det er nettopp fortellingen og karakterene som løfter Cyberpunk. Dialogene er velskrevet, skuespillet sterkt, og det føles aldri fristende å hoppe over dialogsekvenser. Valgene du tar i spillet får konsekvenser, både små og store, og det er sjelden man sitter igjen med følelsen av at man bare følger et manus. Dette gjør at historien føles personlig – du bygger din egen V og din egen vei gjennom Night City.
Karakterbygging handler imidlertid ikke bare om historien. Spillmekanisk får du muligheten til å skreddersy V gjennom erfaringspoeng og ferdigheter. Attributtene, herunder body, reflexes, technical ability, intelligence og cool, åpner for et bredt spekter av spillestiler.
Du kan være en hacker som sniker seg gjennom systemer, en tank som stormer inn med maskingevær, eller en elegant sverdkjemper. Våpenutvalget er stort, med alt fra standardpistoler til eksotiske og unike våpen.
Mange, mange oppdrag å velge mellom
Oppdragene i Cyberpunk 2077 er varierte. Hovedoppdragene driver historien frem, mens sideoppdragene gir deg mulighet til å lære Night City og dens mange karakterer bedre å kjenne. Noen ganger ender det i romantikk, andre ganger i vennskap – eller fiendskap.
Flere av disse valgene påvirker hvilken av spillets mange avslutninger du får. Det gir spillet en åpenbar gjenspillingsverdi, og det er lett å forstå hvorfor mange, meg selv inkludert, spiller gjennom det mer enn én gang.
Stor og variert verden
Night City i seg selv er en opplevelse. Byen føles levende og variert, med distinkte bydeler som har sine egne særpreg. Byen er tettpakket, aldri hul eller tom, og den gir en troverdig illusjon av å være en ekte, kaotisk metropol.
Bygninger kan utforskes, biler kan kjøpes og brukes, og V kan til og med leie seg leiligheter for å få et pusterom fra kaoset. Det hele er presentert med en estetikk som virkelig fanger cyberpunk-sjangeren: lys, skygger, regn, neon og forfall.
På Switch 2 er spillet naturligvis en teknisk nedskalert opplevelse. Frameraten ligger stabilt mellom 30 og 40 bilder i sekundet, noe utviklerne har valgt bevisst etter å ha optimalisert spillet for Switchens ARM-arkitektur. Selv om dette innebærer noen kompromisser, oppleves spillet både flytende og spillbart. Det viktigste er at atmosfæren og historien er intakt, og det gjør det lett å overse de tekniske begrensningene.
Konklusjon
Alt i alt er Cyberpunk 2077 en reise som kombinerer en sterk historie med fleksibel gameplay og en verden som føles både levende og dystopisk. At det nå kan spilles på farten med Switch 2 gjør det tilgjengelig for enda flere. Selv med noen tekniske begrensninger, er det en opplevelse vel verdt å dykke inn i.
