Mario Kart har vært med meg gjennom oppveksten, og forventningene til Mario Kart World kunne nesten ikke vært høyere. Heldigvis leverer Nintendo – men ikke uten noen små forbehold.

Mario Kart World setter kaoset i gir

Mario Kart er et lavterskel racingspill stappet med Nintendo-figurer, Nintendo-nostalgi, Nintendo-musikk, ja, du skjønner sikkert tegninga. Dette er kombinert med den (herlige) muligheten for å sabotere for motspillerne dine ved hjelp av items.

For lite er vel mer tilfredsstillende enn å ta førsteplassen fra en motspiller ved hjelp av et blått skall, eller å ta en stjerne for så å meie ned motspillerne i veien?

Mer kaos enn noensinne med gamle og nye items

Når det kommer til items, så er det verdt å nevne at her er det en del nyheter og en del som er hentet frem igjen fra tidligere spill. Mega Mushroom er tilbake, noe som gjør deg enorm og lar deg kjøre over konkurrentene – alltid like tilfredsstillende!

Coin Shell er nytt, og etterlater mynter på banen som alle kan plukke opp. Her gjelder det å bruke skallet taktisk for ikke å gi bort gratis mynter.

Utover Coin Shell vil jeg også trekke frem Feather. Dette er en fjær som lar deg hoppe høyt, og kan brukes for å unngå fiendtlige angrep, men også for å rekke opp til ellers utilgjengelige snarveier.

Etter min mening har spillet et godt utvalg av items. De oppleves rettferdige og balanserte i bruk.

24 spillere – dobbelt så gøy eller dobbelt så frustrerende?

En av nyvinningene Mario Kart World kan by på, er at det nå er 24 racere i hvert spill. Dette er en fordobling fra den tidligere grensen på 12 racere.

Med hele 24 spillere per løp dobles kaoset. Det er intenst, actionfylt og underholdende, men kan også føre til frustrerende øyeblikk der du raskt kan falle fra toppen til bunnen.

Blir du først angrepet av en motspiller, så vil resten av feltet bak også sørge for å angripe deg idet de kjører forbi. På to sekunder går du fra en andreplass til en beskjeden 24. plass (som vist under).

Med så mange racere, opplevde jeg at det var vanskelig å komme seg frem og få en luke til «feltet». Jeg glemmer neppe frustrasjonen av å lede løpet, bare for å bli bombardert av items og så ende helt bakerst.

Det var ellers få runder hvor jeg opplevde at førsteplassen lå langt foran alle andre. Dette mistenker jeg at vil endre seg etter hvert som folk blir kjent med banenes forskjellige snarveier.

Utslagsrace – nervepirrende og intenst!

Videre har Nintendo lagt til en ny racingmodus kalt utslagsrace. Utslagsrace er en frisk og dramatisk nyhet. Her elimineres de fire bakerste spillerne etter hver runde, noe som gir en helt annen spenning og konstant press gjennom løpet. Dette konseptet kjenner man igjen fra andre racingspill, og det er friskt av Nintendo å plukke dette opp.

Selv syntes jeg at utslagsrace var kjempespennende, idet det er spennende å se om man klarer å bli med helt til siste runde. Den intense spenningen under utslagsracet da jeg unngikk eliminering med bare et millisekund, er vanskelig å slå.

Ingen slark i kontrolleren

Kontrolleren sitter som støpt, akkurat som i tidligere spill. Hvis du bommer på en sving, kan du bare skylde på deg selv. Nintendo har likevel gjort viktige justeringer siden forrige spill.

Nå trenger du ikke lenger holde knappen inne for å holde items bak deg. Du mister heller ikke drift-boosten hvis du sklir utenfor banen eller inn i en vegg.

Endringene er nok positive for casual-spillere, mens de som er på litt høyere nivå nok opplever endringen som noe fordummende.

Noe annet som kanskje også irriterer de på høyere nivå, er at det ikke lenger er mulig å tilpasse kjøretøyene. Det er en god del kjøretøy å velge mellom, men muligheten for å skifte dekk, bytte flyvningsmodul også videre er blitt fjernet.

Banene: en miks av nostalgi og nytenkning

Mario Kart World tilbyr 30 baner med en god blanding av nostalgiske klassikere og innovative nye design. Selv kjente baner føles nye etter betydelige oppgraderinger og kreative justeringer.

Nintendo har også gjort et godt stykke arbeid med å innlemme mange snarveier på de forskjellige brettene, og banedesignen er tilpasset slik at det faktisk er plass til 24 spillere.

I dette spillet flyr man litt mer enn i tidligere spill i serien, og man kjører også en god del oppå vannet på de forskjellige banene. En endring fra tidligere spill i serien er at det ikke lenger er mulig å kjøre under vann – idet hjulene på go-kartene nå fungerer som luftputer.

Utviklerne har videre også gjort mye bra når det kommer til banedesignen i seg selv. Det er god variasjon, det er lett å «lese» banen slik at man ikke kjører feil, og banene er krydret med nostalgi hentet fra forskjellige Nintendo-spill opp gjennom tidene.

Åpen verden: frihet eller unødvendig ekstra?

Et av de store salgspunktene til spillet har nettopp vært den åpne verdenen som spillets forskjellige baner befinner seg i. Er denne verdenen så fantastisk som Nintendo har lagt opp til? Svaret er vel kanskje et slags «tja».

Den åpne verdenen som binder banene sammen, er visuelt imponerende, men utforsking utenfor løpene blir raskt lite engasjerende. Ja, det er mulig å kjøre rundt for å lære seg snarveier, men dette har man kunnet gjøre i andre spillmodi tidligere.

Mario Kart har aldri sett bedre ut

Mario Kart World er blant de første spillene til Nintendo Switch 2. Spillet er på en merkbart kraftigere konsoll enn forløperen, og følgelig må det stilles høyere krav til spillets visuelle kvaliteter.

Spillet utnytter Switch 2-konsollen svært godt. Karakterer og kjøretøy er detaljrike og livlige, og animasjonene gir en herlig tegnefilmfølelse.

En annen ting som jeg har lagt merke til, er at Nintendo har lagt til skrift på eksplosjoner. For når et blåskall treffer en spiller, så vil det i eksplosjonen stå «KABOOM» med store bokstaver. Dette bidrar til å dra opp tegnefilmfølelsen enda mer!

Nostalgitrip for ørene

Mario Kart World gjør det sterkt når det kommer til musikk. Musikken fungerer ypperlig som nostalgisk stemningsskaper og gir en følelse av å være tilbake i de aller beste Mario-øyeblikkene.

Imidlertid er ikke låtene kopiert og limt inn fra tidligere spill i serien, nei, de er remixet og de er remixet på en svært god måte. I mine øyne er det gjort svært godt arbeid med musikken, og Nintendo fortjenter definitivt ros for arbeidet.

Når det kommer til lyden er følelsen litt mer blandet. Ja, man har det typiske kaoset i lydbildet med hundrevis av eksplosjoner, stemmer, bullet bills, starman også videre. Av og til savner jeg likevel litt mer trøkk – for eksempel i eksplosjoner. Dette er imidlertid flisespikkeri.

Pass på myntene og ballongene dine!

Battle er en spillmodus som har gått igjen blant Mario Kart-spill, og Mario Kart World er intet unntak. Et av battlemodiene er myntløp, der det går ut på å samle flest mynter før tiden er ute. Og naturligvis er det mulig å stjele mynter fra andre spillere.

Myntløp er, etter min mening, ikke blant de artigste modiene, idet mange spillere samler mynter og velger så å kjøre og gjemme seg på kartet. Det kan selvfølgelig være strategisk klokt, men spillet blir følgelig tidvis ganske passivt.

Den mer klassiske balloon battle finnes heldigvis fortsatt i spillet, og dette er min absolutte favoritt. Kaoset er komplett, og intensiteten er høy fra start til slutt. Jeg kunne kanskje ønsket meg bittelitt mindre baner, da avstanden mellom spillerne av og til føltes litt stor.

Solid online-racing, men sosialt begrenset

Å spille Mario Kart World på Internett er en helt grei opplevelse. Når man åpner opp menyen for Internett-spilling, så får man fire valg, og dette er race, utslagsrace, battle og å spille mot venner.

Etter at man har valgt et av disse, så blir man plassert i den åpne Mario Kart-verdenen. Her kjører man rundt omkring helt til nok spillere for et race er funnet.

Litt etter litt dukker det opp andre spillere i verdenen. Dessverre er det heller ikke denne gangen mulig å ta kontakt med andre spillere for å bli kjent. I stedet er man begrenset til å sende standardiserte fraser som «lykke til», «jeg tar deg neste runde», «ha det» også videre.

Jeg synes ellers at det tar litt lang tid å finne det første racet. Ventetiden er ofte på et par minutter, og dette bryter spillets ellers gode flyt.

Muligens blir dette bedre etter hvert som flere får tak i spillet og konsollen. Imidlertid må jeg påpeke at de påfølgende racene som regel går i gang merkbart raskere. Antakeligvis fordi spillerne allerede er funnet, og fordi det kun må gjøres etterfyllingsopptak av nye spillere.

Samlet sett synes jeg online-mulighetene er gode, men fravær av mulighet for å kommunisere med andre (ukjente) spillere trekker ned. Dette selv om filosofien bak den manglende muligheten er å beskytte barn på Internett.

Mario Kart World: dyrt, men moro

Mario Kart World er uten tvil et dyrt spill. Med en utsalgspris på drøyt 1 000,- kroner, så er det innafor å ha høye forventninger til spillet. Spørsmålet blir derfor om spillet er verdt prisen.

Etter min mening er spillet et absolutt solid racingspill med høy underholdningsverdi. Med en pris på over 1 000 kroner forventet jeg likevel større sprang i innovasjon og innhold. Som det står nå, føles ikke prisforskjellen helt rettferdiggjort sammenlignet med tidligere utgivelser.